Artikkelindeks

Skulle eg elles nemna noko særmerkt frå Vardø, så måtte det vera festninga – Vardøhus. Ho ligg oppå vollane der, ein kan sjå kluftflagget der kvar dag, 0g så nokre svarte kanonar. Vil ein sjå noko meir, lyt ein opp i sjølve festningsområdet. Gjennom ein port kjem ein innpå Sjølve festningsplassen der det er nokre barakkar og andre hus som høyrer festninga til. Innom sjølve festningsvollane kjem ein gjennom ein port i festningsmuren. Med ein traskar gjennom portkvelven, vert ein var ein bronse- eller jernplate, der det står å lesa kva tid og kva for ein konge som let byggja festninga, kva tid ho vart ferdig o.s.b. Ein treng ikkje vera særs kunnig i krigskunst og det som høyrer med til slikt, for straks å slå fast at denne festninga lite har verd for eit mogleg forsvar i våre dagar. Visst er nokre av dei gamle kanonane bytt ut med nye, men likevel. Ein kan sjå nokre av dei gamle nede på moloen, der dei er støypte ned så berre den atterste delen stikk opp. I det heile er den gamle festninga for det meste eit minne om ”kvorven stordom" eller noko slikt.

Ho har utan tvil hatt sitt verd då ho etter samferdselstilhøva i gamle dagar ligg særs lagleg til. Eg kan og nemna at nede i sjølve byen synte eit skilt kvar den eldste festninga hadde lege, og kva tid ho var bygt Vardø hamn er alt for lita til at alle dei båtane som etter kvart kjem til, kan få rom her. Båtane må stuvast mest som "sild i tynne". Det hender og at det må seiast stopp, Dei store saltefartya - jakter, galeasar o.a. får ikkje sleppa inn mologapet. Dei må fint liggja utanfor moloen. Når det så er på det meste med båt, er det slik at ein kan gå frå båt til båt heile hamna over, i sanning ein "skog av master, av skrog ein mur". Ja, det må sjølvsagt alltid vera plass til "Hurtigruta" O.a. som skal inn til kaia, både komma inn på hamna, snu og manuvrera.

Å koma seg ut or denne røra for dei som ligg inst, ja, det må vel reknast for eit meisterverk. Han får ikkje vera nervøs og redd, han som skipper skal vera, nei, og jamen lyt han vera vaken skal han ikkje køyra sund sin eigen båt og andre sine. Og søringane er og varsame, skal eg seia. Det er mest slik at motoren veit ikkje anten han skal gå framover eller bakover, eller til nokor av sidene, hadde eg nær sagt. Likevel hender det at dei køyrer seg fast eller gjer skade. Men prøv nordlendingane, du! Ja, det er nordlendingane, dei sørom Nordkapp som er rådande, ikkje korkje søringane eller Finnmarksfolket. Og neimen om dei spør etter kva andre vil, heller, Dei skal fram og ut : " Syng på guta! Høgg! Stekk Skjær!" Er nokre av dei ropa som lyder, og som ikkje nett vert kviskra ut. Og så ein flaum av banningar Så går det med full fart, og fram må dei.

Alt må vike for overmakta. Og krefter har dei, "tredeve, førti hæsta". Det er ikkje tale om noko midels når det gjeld motorar. Er det råd, så må dei ha det likaste, Og dei har ei merkeleg interesse for motorar. Du høyrer stendig dei ropar på langan lei Ka maskjin dokker har? Mange hæsta? Ho bakka fint." Så skal det vera så storlaga særleg ombord i storskøytene. Og her kan nok nordlendingane gå for vidt. Det er mangt som er beint fram låtteleg, for ikkje å tala om at det er upraktisk. Særleg gjeld dette sume av dei gamle båtane. Dei nye er oftast godt ordna. Andre er mindre nøgne. Ein kan sjå dei mest løgne apespel til båtar Som er så løgne at du mest må dra på smilen til det heile. Eg må elles nemna at me fekk fast og god plass til skøyta, bra nær moloen i eit bra roleg område. Me fekk fast plass til "Skjold" ved sida av skøyta.